Adolf Brand
Adolf Brand ble født i Berlin i 1874. Han arbeidet som lærer før han i 1896 etablerte tidsskriftet Der Eigene, det første tidsskriftet for homoseksuelle i verden. I 1900 publiserte han en innflytelsesrik antologi om homoerotisk litteratur av Elisar von Kupffer, Lieblingminne und Freundesliebe in der Weltliteratur.
Brand ble engasjert i Magnus Hirschfelds Wissenschaftlich-humanitäre Komitee, den første organisasjonen verden over som åpent arbeidet for homoseksuelles rettigheter. Der var han aktiv frem til en splittelse i 1903, deretter var han drivkraft for etablering av organiasjonen Gemeinschaft der Eigenen. Her så man på sammekjønnskjærlighet og -seksualitet som en mulighet åpen for alle menn, og tok avstand fra synet på "den homoseksuelle" som en særskilt type menneske.
Adolf Brand ble fengslet flere ganger, i 1905 for å ha publisert "utuktig tekst" i Der Eigene, og i 1907 for å ha anklaget rikskansler Bernard von Bülow for å ha hatt et langvarig seksuelt forhold til en annen mann.
Brand var inspirert av Max Stirners særegne form for anarkisme, men han var også åpen for tankegods langt ute på høyresiden. Han var etter 1903 kritisk til Magnus Hirschfeld, og i tidsskriftet slapp han også ved noen anledninger til tekster som var rent antisemittiske.
Han måtte gi opp sin virksomhet som redaktør og forlegger etter at nazistene kom til makten. Adolf Brand døde i 1945, 70 år gammel, da huset hans ble bombet.