Snarøya sportsklubb

Etter tiden på Ormsund flyttet DNF-48 sine fester til Snarøya sportsklubb i Bærum. Flere medlemmer fra den tiden beskriver hvordan hemmeligholdet ble ivaretatt ved at man gikk av bussen i puljer - så godt som ingen som gikk av på holdeplassen nærmest møtestedet. Aasmund Vik forteller i et intervju med Gaysir at det likevel ble kjent blant sjåførene på rute 31 hvor de egentlig skulle: Jeg husker spesielt en gang da bussjåføren ropte ut «Nå sitter dere stille, jeg vet hvor dere skal hen...» (gaysir.no 04.05.13)

Men om bussjåførene visste hva det gikk i, var det ikke lett for utenforstående å finne frem. Da forfatteren Finn Carling arbeidet med boken De homofile – en skisse av en stengt tilværelse (utgitt 1965) ble han invitert til et DNF-møte for å finne informanter – men ble transportert til lokalet på Snarøya med bind for øynene.

På Snarøya hadde Forbundet ukentlige tilstelninger. I arbeidet med å få fjernet §213 i straffeloven, som kriminaliserte sex mellom menn, utga DNF et debatthefte og oversatte utenlandsk materiale til norsk. Utgivelsene ble blant annet finansiert ved hjelp av fester på Snarøya, med dragshows, utlodninger og auksjoner. I et intervju med Blikk (4/2002) forteller Kim Friele at de blant annet loddet ut en gjenglemt truse: - Den fikk vi mye penger på!

Svein Hagesæter har skrevet sangen Gul buss til Snarøya, utgitt på CDen Homovenner (2002):

han danser ensom til en gammal sang
han danser gjerne, danser gang på gang
for han har minner
fra den gang da:

da buss til snarøya en fredagskveld
var starten på en herlig homohelg
for han traff johnny
en rastløs gutt

og denne gutten var en kjærlig mann
han kunne elske som en don juan
for johnny "handsome"
kom fra fjerne strøk

gul buss til Snarøya han minner om
connie francis og han "johnny  handsome"
ja alt er minner
alt er forbi