Unspeakable

Unspeakable, forside. University of Chicago Press.
Unspeakable, forside. University of Chicago Press.

I Unspeakable – A life beyond Sexual Morality ser historiker Rachel Hope Cleves nærmere på livet til den britiske forfatteren Norman Douglas (1868-1952), hans seksuelle forhold til barn og unge, og hvordan dette ble oppfattet i samtiden.

Cleves velger å bruke begrepene gutter, jenter, barn og unge med en viss fleksibilitet, siden dette er kategorier som ikke har vært fast definert gjennom tidene. Som hovedregel bruker hun gutt og jente for de som er tidlig i tenårene eller yngre, og unge for eldre tenåringer. Barn bruker hun i hovedsak for de under 16 år. Den noe vage begrepsbruken kan være utfordrende, da det ikke alltid kommer tydelig frem om hun viser til små barn, barn i starten av tenårene, eller begge deler. 

Cleves innleder fortellingen om Norman Douglas med å gjengi en uttalelse som sier mye både om hvordan han ønsket å fremtille seg selv, og hva som var mulig å uttrykke: i 1932, da han var 54 år gammel, skrøt han av at han hadde hatt sex med 1100 jomfruer i sitt liv. Og dette var bare jentene – da han var i tredveårene byttet han over til gutter. 

Etter dagens syn ville han blitt definert som et monster, skriver Cleves; den gang ble han sett på som en stor og betydningsfull mann - også av mange barn og unge han hadde seksuell kontakt med. Historien om Norman Douglas er ikke en fortelling om en overgrepsskandale, men om hvordan sex mellom voksne og barn har blitt oppfattet, før 1950-tallet.

Norman Douglas var en celebritet i sin tid, og venn av kjente forfattere som Joseph Conrad og D.H Lawrence. I følge Cleves kjente de alle til hans seksuelle liv, uten at dette gjorde noen forskjell for hans status i litterære sirkler. Da Douglas døde i 1952 var han berømt og beryktet i en kortere periode, men deretter falt han ut av den offentlige hukommelsen. Litteraturen hans har ikke stått seg til vår tid - det seksuelle livet hans enda mindre.

Norman Douglas var inspirert av nyhellenisme i sin ungdom og likte å tenke på seg selv som en pederast i den gamle greske forståelsen av ordet. Begrepet "pedophile" ble først utbredt i andre halvdel av 1900-tallet. Han skrev entusiastisk om den hellenistiske arven i Italia, hvor han bodde i lengre tid. I Italia var ikke sex mellom menn kriminalisert, noe som gjorde at priviligerte "pederaster" fra land som Storbritannia og Tyskland gjerne reiste dit. Cleves påpeker at italienske familier og lokalsamfunn synes å ha vært overraskende tolerante overfor relasjoner mellom lokale gutter og utenlandske menn.

Norman Douglas' historie er et godt utgangspunkt for å se på synet på sex mellom voksne og barn, fordi kildematerialet er så rikt. Mange brev fra barn som uttrykker sin begeistring for ham, er tatt vare på, og det finnes mye dokumentasjon på hvor respektert og godt likt han var i sitt eget sosiale nettverk. Sentralt blant kildene er reisedagbøker skrevet av hans reisekamerat Guiseppe Orioli. Douglas transkriberte selv bøkene, som blant annet beskriver betalt seksuell kontakt mellom ham og gutter de møtte underveis. Dagbøkene solgte han, og de er blitt tatt vare på hos samlere, og dermed bevart for ettertiden. I sin selvbiografi Looking back beskriver Douglas også en rekke seksuelle relasjoner til barn. Blant annet forteller han om avtaler med foreldre om seksuell tilgang til barna deres, og han gir følelsesladde portretter av flere av barna han hadde langvarige relasjoner til. Boken er dedikert til et av disse barna.

I dag ville nesten alle Douglas’ seksuelle relasjoner med barn og unge blitt definert som overgrep, både juridisk og i opinionen. Tidligere var ikke definisjonene på overgrep like klare. I Storbritannia fantes det ingen seksuell lavalder for gutter på Douglas’ tid, og i land som Frankrike og Italia var den seksuelle lavalderen 13 år frem til 1920-tallet. Ifølge Cleves anslo folk flest at gutter nådde en seksuell lavalder når de kom i puberteten.  

Cleves beskriver Norman Douglas som et eksempel på en kjent type: en priviligert mann som brukte sin karisma og sosiale status til å utnytte sårbare personer. Et sentralt spørsmål for henne er hva man kan lære om seksualitetshistorie ut fra det faktum at mange av barna han hadde seksuelle relasjoner med, også respekterte og beundret ham. 

Norman Douglas argumenterte gjennom hele sin karriere for at alle moralnormer var falske konstruksjoner, og mange av hans samtidige lesere så på ham som en slags filosofisk mentor. I hans eget nettverk ble hans grenseoverskidende seksuelle praksis både hyllet og akseptert. Overraskende nok var det også flere banebrytende skeive og feministiske kvinner så på ham som en seksuell rollemodell. Hans motto, "Always do as you please, and send everybody to Hell, and take the consequences” (Cleves 2020: 12), appellerte til mange som levde ikke-konforme seksuelle liv. Pederasti var mindre tabu før 1950, skriver Cleves, fordi så mange andre typer oppførsel også var definert som uanstendige. Hun peker på at Gayle Rubin tidlig på 80-tallet antok at tjue år frem i tid ville pedofile bli ansett som ofre for en usivilisert og ufortjent heksejakt. Slik skulle det ikke gå.

Cleves viser også til Kadji Amin (2017), som mener seksualitetshistorikere har forsømt historien om sex mellom menn og gutter, fordi det truer det skeive frigjøringsprosjektet. Homofile har møtt beskyldninger om å være en trussel mot barn, noe som har ført til at man i homopolitisk arbeid og aktivisme har trukket en skarp skillelinje mellom homoseksualitet og pedofili. Å marginalisere seksuelle relasjoner mellom voksne og barn har vært en forutsetning for at andre seksuelle minoriteter skulle bli akseptert og inkludert i majoritetssamfunnet. Dette har også påvirket hvordan man snakker om fortiden: aldersdifferensierte og tverrgenerasjonelle relasjoner er blitt visket ut fra beskrivelsene av en skeiv fortid.

Bildet av den pedofile som en monsteraktig karakter vokste frem i Nord-Amerika og Vest-Europa mot slutten av 1970-tallet, parallelt med vitenskaplig kunnskap om hvor skadelig seksuelle overgrep mot barn er. Norman Douglas' historie synliggjør hvordan forståelsen av seksuell kontakt mellom voksne og barn har endret seg over tid. 

 

Unspeakable er tilgjengelig for utlån. 

Rachel Hope Cleves forteller også om Norman Douglas i denne podcasten: The Earthy Powers Podcast: Part 4 - Norman Douglas

Litteratur: 

Cleves, Rachel Hope. 2020. Unspeakable. A Life Beyond Sexual Morality. The University of Chicago Press. 

Amin, Kadji. 2017. Disturbing Attachments. Genet, Modern Pederasty, and Queer History. Durham: Duke University Press.