Seminar om skeiv lokalhistorie

Professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, og initiativtaker til Skeivt arkiv, Tone Hellesund, innledet seminaret med å påpeke at forskning generelt på skeiv historie i Norge, og skeiv lokalhistorie spesielt, fremdeles er svært mangelfull: Vi vet fremdeles veldig lite, og Norge er nesten et helt blankt kart som fremdeles gjenstår å forske på. Og lokalhistorie kan være en høyst viktig inngang til kunnskap om skeiv historie, blant annet ved å forske på hjemmesfæren: Mye av forskningen som finnes dreier seg rundt sfærer i det offentlige rom, som gaten, parken, presten, og i psykiatrien, men hjemmet er en viktig del av hverdagslivet, som kan være en interessant innfallsvinkel til forskning på skeivhet. Og kunnskap om hvem folk har bodd med, og hvem de har delt bord og seng med, er også noen av de opplysningene vi har tilgang til i lokalhistoriske kilder. Hellesund trekker frem Agnes Mathilde Wergeland (1857-1914) som eksempel, Norges første doktor. Kildene viser at hun bodde sammen med to ulike kvinner i to ulike deler av livet, og de gir oss et innblikk i Wergelands tanker om familie, hjem og livet hennes med å dele bolig med en annen kvinne. 

Bjørn Sverre Hol Haugen fra Anno Museum, Kongsvinger-regionen, delte sine tanker om hvilke temaer innen skeiv lokalhistorie som burde forskes på, og fortalte om flere saker fra sin region som hittil har vært lite kjent eller helt ukjente. Hol Haugen gikk også inn på tematikken om ord og gjenfinning av skeiv historie som blir et tema; ved å kjenne igjen ulike ord og begrep på det skeive som er brukt, for eksempel “unoter”, “usundhet”, “abnorme seksuelle tilbøyeligheter” og “degenerert” kan flere muligheter for å finne fram til materiale åpne seg.  

Marie Kløvstad Øye, tidligere lektor ved Hamar katedralskole fortalte om sitt arbeid med Petronelle Nielsens (1797- 1886) dagbøker, som Skeivt arkiv også har skrevet om. Nasjonalbiblioteket har nylig digitalisert disse dagbøkene, og tilgjengeliggjort dem på nett for publikum. Kløvstad Øye påpeker hvordan man ofte ender opp med å finne ting man ikke hadde forventet å finne når man arbeider med historiske og lokalhistoriske kilder, og at de skeive kvinneerfaringene Nielsen skriver om i dagbøkene var nettopp et slikt funn for henne i sin forskning. Kløvstad Øye har i tillegg til dagbøkene også sett på kilder som kirkebøker og folketellinger, og til sammen har dette utgjort et materiale som har gjort det mulig å følge livsløpet til en skeiv kvinne gjennom så godt som hele 1800-tallet. Kløvstad Øye fortalte i sin presentasjon om hvordan det for Nielsen ble helt avgjørende at hun fikk muligheten til å skape sitt eget hjem, og ikke måtte gifte seg med en mann og stifte familie, slik som de fleste andre kvinner på hennes tid. Hun fikk leve slik hun ville, i Kristiania, og bodde der sammen med en annen kvinne livet ut.  

Runar Jordåen, førstebibliotekar ved Skeivt arkiv, ga en innføring i det urbane og rurale i skeiv historie. Innen skeiv historieforskning har det lenge vært naturlig at man har forsket på livet i storbyene, og når man har studert bygdeliv har det gjerne blitt sett på som et litt enkelt og karikert bilde: Storbyene ses på som åpne og tolerante, og bygdene som lukket og intolerante. Men når man begynner å lete, ser man at det var mye skeiv seksualitet på bygden. Jordåen trakk også fram bruk ulike ord og uttrykk for det skeive gjennom historien, for eksempel “båinger” og “tvitullinger”.  

Deretter fulgte to innlegg som forklarte mer om hvordan en kan forske på skeiv lokalhistorie: Hans Wiggo Kristiansen fra Kirkens bymisjon delte sine erfaringer med å samle inn muntlige kilder til forskning på skeiv lokalhistorie i forbindelse med arbeidet til boken Masker og motstand, og utfordringer knyttet til dette. Marthe Glad Munch-Møller fra Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket ga en innføring i N-gram, en søketjeneste som gjør det mulig å finne og sammenligne ordfrekvenser, altså når og hvor ofte ordet er brukt i et historisk perspektiv. Ved å for eksempel søke på “lesbisk” og “lesbiske”, kan en se når disse ordene ble brukt første gang i norske tekster, og i hvilken grad de er brukt med ulik hyppighet. 

Seminaret på Nasjonalbiblioteket i oktober var trolig Norges første seminar om skeiv lokalhistorie, og således en milepæl. Vi håper seminaret inspirerte til mer forskning på et felt som hittil i stor grad er et uutforsket område. Opptak fra seminaret kan sees på Nasjonalbibliotekets hjemmesider.