En enkel coming out

Født kvinne, nå føler jeg meg som genderqueer. Jeg kaller meg skeiv/queer, fordi bifil eller panfil passer ikke helt lenger - jeg forbinder det med kjønnsbinære holdninger og verdenen min har blitt litt større siden den gang.

Jeg har alltid visst at jeg var noe annet enn alle de andre jentene i klassen, de ble ikke forelsket i jenter og gutter, bare gutter. Så når jeg i 8.klasse, tror jeg det var, mulig det var 9., leste en bisetning i naturfagsboka; "...og så fins det bifile, som kan forelske seg i jenter og gutter", så gikk det en lyspære opp for meg. "Åh, det er meg. Det er det jeg er."

Jeg ble fylt av en innstendig trang til å fortelle det til hele verden, så det var det jeg gjorde. I friminuttet etter snakket jeg med en lærer og spurte om jeg kunne få komme ut i klassen timen etter. Det fikk jeg lov til. Jeg kom ut, sendte melding til mamma og pappa at jeg var bifil, og mamma sa ok, men du kommer hjem til middag? og pappa mente det kanskje var en fase.

(Spoiler, pappa, det vakke det altså)

Jeg var allerede et mobbeoffer, så jeg hadde ikke så mye å tape - det eneste som endret seg var meg. Jeg ble sterkere og gladere. Sånn sett hadde jeg en veldig enkel coming out.