Haldis Nymoen

Kim Friele har skrevet om at miljøet rundt DNF-48 var dominert av menn da hun kom inn i det på 1960-tallet, men at noen kvinner likevel spilte viktige roller. Av de få hun framhevet med fullt navn var Haldis Nymoen, som ifølge Friele var praktisk anlagt og "som betraktet anstrengelser som et æresfullt oppdrag" (Friele 1990, 171).

Vet du mer om Haldis Nymoen? Ta kontakt på skeivtarkiv@uib.no eller telefon 900 68 573.

Haldis Elida Nymoen var født 6. juli 1934 på Støa i Trysil (Larsen 1989, 169). Trolig gikk hun på skole i Hamar, i alle fall fortalte hun senere i et intervju at hun hadde hatt sine første opplevelser med kvinner der:

- Jeg hadde mine første opplevelser på Hamar. Det var veldig spennende og fint, men jeg tror ikke noen av jentene var homofile (Eikvam 1985).

Hemmelige fester

En gang på 1950-tallet skal hun ha flyttet til Oslo. I et intervju med Lis Pedersen og Arne Walderhaug i 1990, fortalte hun at på denne tiden var puben Original Pilsen i Tollbodgata et sted der homofile møttes: «[…] det var veldig tøffe jenter som kom, en del av dem kom i dress med vest og slips» (Pedersen og Walderhaug 1990, 50). Selv jobbet hun sammen med en homofil mann, og ble på denne måten introdusert for andre kvinner og menn. Etter en stund spurte en venninne henne om å bli med på en av DNF-1948s fester, som da fant sted på Ormsund roklubb. Nymoen ble medlem i Forbundet i 1959 (Eikvam 1985). På toget til Bekkelaget og Ormsund traff man ofte mange kjente, men ingen sa et ord til hverandre før man var kommet velberget inn i lokalet. Man måtte være påmeldt tre dager før, og komme i følge med noen som allerede var medlem (Pedersen og Walderhaug 1990, 50).  

I 1961 ble Haldis med i styret. Mens Forbundet hadde vært veldig mannsdominert, besto akkurat dette styret ifølge Haldis av like mange kvinner og menn. Det viktigste arbeidet for styret var å organisere de sosiale treffene.

Etter dette bodde Nymoen på 1960-tallet noen år i Tromsø. Her fant hun ikke fram til noe synlig lesbemiljø (Pedersen og Walderhaug 1990). Da hun flyttet tilbake til Oslo ble hun igjen med i styre og stell i Forbundet, særlig satt hun lenge i styret for DNF-48s utested, Metropol.

Haldis Nymoen var av en generasjon der svært få levde helt åpent. I eit intervju med Turid Eikvam i 1985 sa hun at hun trodde de visste om det på jobben, og at hun der forsvarte homofile om temaet kom opp. I familien hadde dette ikke vært direkte oppe:

- Jeg er ikke så ofte sammen med dem. De bor jo langt unna. Jeg har aldri snakka med dem om det, men de vet det vel. Jeg har hatt med kjærester hjem, og det har alltid vært hyggelig og greit (Eikvam 1985, 21).

Inger Myhre Hansen om Haldis

Skeivt arkiv har snakket med Inger Myhre Hansen, som kjente Haldis Nymoen. Da hun først oppsøkte Forbundet på 1960-tallet, mener hun å huske at det var Haldis og en annen som tok mot henne. Som Kim Friele er også Inger Myhre Hansen opptatt av at Haldis sto på for saken gjennom mange år:  

- Haldis var ei gladjente, som var godt likt og lett å bli kjent med. Hun hadde omsorg og tok seg veldig av andre folk.

 Haldis Nymoen døde 20. februar 1999 og er gravlagt på Ljørdalen gravsted i Trysil.