Skeiv representasjon i One Piece

Japanske manga, som kan oversettes til «tegneserie» på norsk, har siden 1990-tallet vokst i popularitet i vestlige land. I desember 2023 nådde mangaen One Piece en estimert 523,2 millioner kopier solgt verden rundt, som gjør One Piece til verdens bestselgende manga og bestselgende tegnebokserie utgitt i antall utgaver. One Piece, laget av den japanske forfatteren og tegneren Eiichiro Oda, ble for første gang publisert i 1997, i det ukentlige tegneserie-magasinet Shōnen Jump. Den japanske tegneserien har holdt på siden da, og har fått en viktig plass på den globale tegneseriescenen. I tegneserieverket kan vi følge utviklingen av forfatterskapet til Eiichiro Oda over nesten tre tiår, med blant annet en positiv fremgang i skeiv representasjon. 

Eiichiro Oda og og Inaki Godoy.png

Forfatteren Eiichiro Oda viser frem Iñaki Godoy sin illustrasjon av hovedkarakteren Luffy. Iñaki Godoy spiller Luffy i realfilm adapsjon av One Piece. Oda sin identitet er skjult bak en fiskemann avatar som han har illustrert selv. Bildet er et stillbilde fra «ONE PIECE | Eiichiro Oda Meets Iñaki Godoy | Netflix» fra Youtube, https://www.youtube.com/watch?v=ea6NieliCIU. 

Premiss   

Det er den gylne æraen for pirater. Når den verdensberømte piraten Gol D. Roger under sin egen henrettelse bruker sine siste ord til å røpe hvor skatten hans, One Piece, er gjemt, setter flere mennesker kursen til sjøs med drømmen om rikdom. Vi blir kjent med den ambisiøse piratkapteinen Luffy, som akkurat har startet søket etter medlemmer til piratmannskapet sitt. Mannskapet døpes senere Stråhattmannskapet etter Luffy sin ikoniske stråhatt. For å oppnå drømmen om å bli kongen av alle pirater, må Luffy og stråhattene legge ut på et episk eventyr.    

Med verdens hemmeligheter, vidunderligheter og grusomheter som fokus, er det vanskelig å gå tom for ideer og temaer å utforske. Spesielt når et mangfoldig mannskap av ulike personligheter dytter fortellingen videre. Eventyret består av deler som bygger på verdenen i fortellingen. Hver del begynner når stråhattmannskapet oppdager et øy-samfunn hvor de legger til kai for påfyll av provianter eller reparasjon av skipet. Hver øy har en unik politisk problemstilling som stråhattene blander seg inn i av godvilje, eller fordi det står i veien for at de kan fortsette eventyret.   

Historiske pirater    

Forfatteren er utvilsomt en som liker å lese seg opp på historie. Han gjenforteller historiske hendelser med en kreativ vri, uten å vike fra den opprinnelige tonen i hendelsene. Det er for eksempel lite som skiller piratene i One Piece fra historiske pirater. Blant annet er mange pirater i One Piece sterk inspirert av ekte historiske pirater eller legender som opererte i perioden mellom 1650- og 1730-tallet, ellers kjent som den gylne æraen for pirater.  

2_pirate_la_buse_by_j._kortmann_public_domain.jpg

Gravstein tradisjonelt tilskrevet for Olivier Levasseur. Folk som ble hengt eller tok selvmord ble ikke gravlagt på tradisjonelt vis, men heller kastet i en kommunal grav. Denne graven tilhører gjerne en annen person, men er tilskrevet for Olivier Levasseur, ellers kjent som La Buse. Foto: J. Kortmann/Wikimedia. 

Eksempelvis kan Gol D. Roger minne om Levasseur, en fransk pirat som opererte i Bahamas og senere i det Indiske hav frem til sin henrettelse i 1730. Ifølge legenden skal Levasseur under henrettelsen sin ha utfordret publikummet til å finne den gjemte skatten hans (Discovery Channel 2024). Piece har forfatteren skildret en alternativ retning av historie, hvor Gol D. Rogers utfordring forårsaker en eksplosjon av piratvirksomheter som setter den gylne æraen for pirater i høygir.  

3_one_piece_gold_roger_henrettelse.jpg

Eiichiro Oda setter tonen for One Piece i de første panelene i tegneserien. Her ser vi piraten Gol D. Rogers henrettelse. Bildet er hentet fra One Piece nr. 1, kapittel 1. 

Historiker Marcus Redikers Under the Banner of King Death: The Social World of Anglo-American Pirates, 1716 to 1726 forteller om organiseringen av angloamerikanske pirater under den gylne æraen. Piratskipene praktiserte sine egne piratkoder, retningslinjer for mannskapet, som var bestemt i felleskap. Disse kodene gir oss innsikt i hvordan skipene var organisert. Eventyrlyst og drøm om rikdom var grunner til at både menn og kvinner levde liv som pirater, og for mange var det et bedre alternativ enn andre jobber på sjøen. Levekårene for sjøfolk var dårlige. Sult og sykdom var vanlig, og lønnen var svært lav. Pirater flest hadde bakgrunn som sjøfolk enten fra handelsskip eller i marinen. Felles erfaring med hvor farlig og risikabelt yrket er, bidrog til en egalitær identitet om bord på piratskipene. Penger, mat og arbeidstimer var distribuert mer jevnt mellom alle, inkludert kapteinen. Kapteinen ble utpekt eller utestengt av mannskapet basert på et flertallstemme-system. 

Stråhattmannskapet og de fleste andre piratmannskaper vi møter i fortellingen ser ut til å reflektere denne identiteten. På mange måter eksisterer pirater som en reaksjon på undertrykkelse. Dette inviterer til diskusjon om korrupsjon og urettferdighet i fortellinger om dem. I One Piece ser vi sidekarakterer, både pirater og ikke-pirater, som har opplevd traumer og lidelser basert på styresettene i regionene der de bor. 

For noen sjøfolk betydde piratlivet en måte å flykte fra et samfunn som straffet dem for å være annerledes. Livet som pirat bydde på mer frihet enn andre steder, men holdninger og kultur fra samfunnene de stammet fra, påvirket også mulighetene for handling om bord. For eksempel ser det ut til at engelske skip i liten grad tolererte homoseksuell aktivitet og ville straffe det med døden i perioden 1533 til 1861. Derimot var franske skip mer aksepterende, noe som kan skyldes avkriminalisering av sodomi i Frankrike i 1791. Til tross for at homoseksualitet stod stigmatisert i samfunnet, bidrog avkriminaliseringen til en eksplosjon av seksuelt progressiv litteratur og gir oss et glimt av homoseksualitet som en mulig subkultur hos pirater (Keegan, 2021).  

Grunnet utilstrekkelig dokumentering av homoseksuelle aktiviteter mellom sjøfolk, er det lite forskning på dette. Keegan peker mot stigmatisering og kriminalisering av homoseksualitet som mulig forklaring på manglede bevis for slike aktiviteter om bord på piratskip, men også en tendens blant historikere til en heteronormativ tolking av sosiale relasjoner, i stedet for å bruke en mer åpen og nyansert fremgang til tolkning av materiale. 

Sjanger og kjønn   

Shōnen, oversettes som ung gutt, er den mest populære sjangeren i manga. Titlene som går under shōnen er oftest steinharde action-fylte fortellinger ment til å appellere for gutter og unge menn. One Piece, som er den desidert største mangatittelen i denne sjangeren, utforsker temaer som kjønn og seksualitet, og utfordrer konservative holdninger i sin fremstilling av menn og kvinner. 

I One Piece former menn meningsfulle vennskap med hverandre og søker emosjonell støtte hos hverandre. De reflekterer over selvdestruktive tankemåter og holdninger som resultat av samfunnets urealistiske forventninger til menn samtidig som de opprettholder former for tradisjonell maskulinitet. Alle karakterene i One Piece uttrykker seg forskjellig, men selv de mest maskuline menn kan kle seg elegant og bruke sminke. I forbindelse med Netflix’ realfilm-adapsjon av tegneserien forteller Oda om viktigheten av å skildre mektige kvinnelige karakterer (Black 2023). Oda nevner at han misliker tropen «kvinner eksisterer bare for å bli reddet», som ble gjengitt i flere tegneserier han leste som ung. Han ville heller skrive om kvinnelige karakterer som er i stand til å klare seg på egenhånd, men som også samarbeider godt med resten av mannskapet. Akkurat som at kvinnene kan være støttespillere for menn, kan menn være støttespillere for kvinner.  

4_one_piece_realfilm_netflix.jpg

Avbildet er karakterene fra realfilm adapsjonen laget av Netflix. Fra venstre: Taz Skylar som Sanji, Mackenyu som Zoro, Iñaki Godoy som Luffy, Emily Rudd som Nami, og Jacob Romero som Usopp. Bildet er hentet fra Netflix (One Piece Global Events, Santa Monica Pier Recap - Netflix Tudum) 

Et avgjørende øyeblikk i tegneserien reflekterer Odas fremstilling av likestilte karakterer godt, da den mannlige karakteren Sanji innrømmer seg uegnet i en kamp og roper til den kvinnelige karakteren Robin for hjelp. Motstanderne kaller han svak og patetisk fordi han ber en kvinne for hjelp, men begge stråhattene er uberørt av kommentarene. Robin er glad for at Sanji spurte henne om hjelp. Det viser et mektig øyeblikk mellom kompanjonger og viktigheten av tillit. Kanskje viktigere er det at forfatteren viser at å anerkjenne tap eller uegnethet, samt å spørre andre om hjelp, ikke er et tegn på svakhet. Motstandernes forsøk på å nedverdige mannens stolthet, er overskygget av karakterenes sterke tillit til hverandre. 

Skeiv representasjon  

Verket viser utviklingen av Eiichiro Oda som forfatter på flere områder. Fra og med opptredenen av den første skeive karakteren i utgave 15 som kom i 2000, har serien hatt en rekke uforglemmelige skeive karakterer som er skrevet med omtanke og som ser ut til å gjenspeile Odas interesse for temaet.    

I One Piece blir skeive karakterer fremstilt som mennesker som ikke er redde for å være seg selv. I situasjoner hvor samfunnet ikke aksepterer dem, lager de møteplasser eller egne samfunn hvor det er trygt å være annerledes. De skeive karakterene blir møtt med medmenneskelighet av fortellingens hovedperson Luffy, en omgjengelig, utadvendt kar som ser positive sider i alt og alle. Vi ser at han kjapt blir venner med de skeive karakterene og behandler dem på lik linje med alle andre, noe som er en positiv kontrast til negative bemerkninger fra ulike sidekarakterer i fortellingen.  

Vi skal ta en titt på en rekke karakterer som har hatt betydelig preg på fortellingen, samt undersøke noen positive og negative eksempler på skeiv representasjon i One Piece.   

Det er Bon Clay som er den første skeive karakteren i serien. Bon Clays utseende skiller seg ut blant resten av karakterene. Hen går med et svane-inspirert ballerinakostyme og bruker dramatisk sminke. Bon Clay har evnen til å klone seg etter de hen berører med sin høyre hånd, og til å reversere kloningen med sin venstre hånd. Hen kaller seg selv både mann og kvinne, og overtar enhver rolle naturlig ved kloning. Bon Clay sitt motto, «Oh come my way”, vises på baksiden av jakken til Clay og på seilet til Clays piratskip. Mottoet er opprinnelig japansk og er skrevet «おかま道», som kan oversettes som «The way of the homosexual». 

4.5_one_piece_bon_clay.jpg

Bon Clay synger sin personlige sang mens hen og mannskapet danser mot destinasjonen sin. Bildet er hentet fra One Piece nr. 18, kapittel 160. 

Kongeriket Kamabakka

I utgave 61, som kom i 2011, blir stråhattmannskapet splittet opp og sendt til hver sin fremmede øy. Stråhatten Sanji blir sendt til en øy kalt “Kamabakka Island”, som kan oversettes som «Transvestitt»-øyen. Befolkningen tolker Sanji som en ny øyboer. Beboerne på øyen er personer som uttrykker seg feminint med kjole, sminke og langt velstelt hår. Samtidig har de trekk som anses som ufeminine, for eksempel har alle på øyen, inkludert dyrene, skjeggstubber, hårete bein og kraftig kroppsbygning. Dronningen av Kamabakka kaller befolkningen for «candies».  

Både i tegneserien og animasjonsserie-adapsjonen er øyboerne overbevist om at Sanji også er en candy. I tegneserien prøver candyene å kle Sanji feminint. I animasjonsserieadapsjonen, har scenen blitt utvidet. Her ser vi Sanji nærme seg en feminint utseende figur bakfra. Han gir personen komplimenter og viser romantisk interesse for henne frem til personen snur seg, og Sanji ser at hun har skjegg. Sanji rygger og løper vekk når personen viser interesse tilbake. Situasjonen utvikler seg til at flere «candyer» jager Sanji. I animasjonsserien av One Piece, roper Sanji «dere er ikke ekte kvinner!».   

Navnet «Transvestitt- øyen», fremstillingen av dens befolkning og Sanjis reaksjon når han får uønsket oppmerksomhet fra hva han selv kaller «uekte kvinner», fremstår stigmatiserende ovenfor transkvinner, men viser også underliggende stigmatisering av kjønnsoverskridelser. Befolkningen er fremstilt som en kontrast til binære kjønnsroller, hvor de tilsynelatende tilhører verken den ene eller andre rollen, men siden forfatteren fokuserer på Sanji sine forventninger om feminint utseende kvinner, er konsekvensen at befolkningen blir oppfattet som «menn som feiler å se ut som kvinner».  

Emporio Ivankov 

Noe tidligere, i utgave 55 møter vi Emporio Ivankov, kalt for Ivankov, dronningen over kongeriket Kamabakka for første gang. Ivankov blir omtalt som mirakelarbeider, fordi hen kan endre kjønn ved å injisere hormoner med fingertuppene sine. Ivankov ble arrestert for sin rolle i revolusjonsarméen, en organisasjon som jobber for å fjerne de selverklærte gudene Celestial Dragons, som organisasjonen oppfatter som kilden til korrupsjon og urettferdighet i verden. Senere holder Ivankov til på det hemmelige stedet, New Kama Land, hvor hen utfører miraklene sine for innsatte. Dette representerer en økning i skeiv representasjon i serien ettersom Ivankov arbeider med å hjelpe andre med å gjennomføre det som kan kalles for kjønnsbekreftende behandlinger.  

5_one_piece_emporio_ivankov.jpg

På et tidspunkt befinner den skeive karakteren Bon Clay seg i New Kama Land, en skjult del av et gigantisk fengsel. Her holder den savnede dronningen Emporio Ivankov til. I kontrast til resten av fengselet, finner vi her livsglade mennesker som danser, drikker og fester. Bildet er hentet fra One Piece nr. 55, kapittel 537. 

Emporio Ivankovs arbeid i revolusjonsarmeen og hens holdninger til frihet for kjønnsuttrykkelse utenfor det binære, kan gi innsikt i hva kongeriket Kamabakka betyr for Ivankov og befolkningen: Kamabakka er et sted for folk som ønsker å uttrykke/identifisere seg som kvinner.  

Sanji ble sendt til Kamabakka fordi alle stråhattene skulle gjennomgå nødvendig trening i to år. Emporio Ivankov lærer bort teknikker til Sanji, som vanligvis kun læres bort til mennesker med pikehjerter («Heart of a maiden»), blant annet matoppskrifter og kokketeknikker som går under «brude-trening». Da Sanji ikke har et kvinnehjerte, inngår Ivankov heller et veddemål med Sanji: «Candies» vil prøve å kle Sanji i kjole dag og natt. Hvis han forblir en mann etter to år, vil Ivankov lære bort New Kama-teknikker.   

Til tross for at det blir fremstilt som en traumatiserende opplevelse i begynnelsen, fortsetter Sanji å se tilbake på tiden tilbrakt på øyen som en verdifull erfaring da de hjalp han med å bli sterkere og forberede han for eventyret i vente. Han holder seg etterpå oppdatert på øyens siste nytt og skriver brev regelmessig. Folket på øyen har blitt som en sekundær familie, og Ivankov en kjær lærer.  

 Utvikling   

Over tid har Odas skeive karakterer utviklet seg til å bli blant de mest velrepresenterte i den japanske tegneserieverdenen. Vi ser et skifte fra stereotypisk fremstilling av skeivhet, til et forsøk på normalisering med fokus på den skeive opplevelsen. Eksempler på det finner vi blant annet i flere av utgavene mellom 90 og 105, som handler om Stråhattenes eventyr i landet Wano. Her møter vi tre karakterer som fremstår skeive. De fattige søsknene Kikunojo og Izo, og keiseren Kaido sitt barn, Yamato. 

I utgave 91, blir stråhattene kjent med Kikunojo, kalt Kiku. Kiku og hennes bror Izo, begge med identifisert som gutter fra fødselen, vokste opp i en familie med tradisjonelle dansere. De ble kastet inn i fattigdom, og søsknene måtte danse og underholde på gaten for å tjene penger. Sammen med syv andre blir Kiku og Izo som barn tatt under vingene til folkehelten Oden Kozuki, som gir alle ni utdannelse og samuraitrening.  

Kozuki blir senere drept blant annet ved hjelp av keiseren Kaido. Drapet preget befolkningen i Wano de neste tiårene, og 20 år etter drapet når stråhattene ankommer landet, får Kozuki sine følgere hjelp til å avsette Kaido og hans følgere.  

Både Kiku og Izo uttrykker seg både maskulint og feminint, men de vektlegger gjerne det ene framfor det andre. Begge bruker kimono, et japansk tradisjonelt plagg som ser annerledes ut hos kvinner og menn. Kvinnens kimono vil gjerne oppleves trang og restriktiv, med motiver og farger som fremmer kvinnens feminine aspekter. Mannens kimono er gjerne mer romslig for å tillate bevegelighet, da samuraier tilbake i tid skulle være kampklar til alle tider.  

Izo jobber som en pirat, han bruker en maskulin kimono med lyselilla fargetoner. Det lange håret hans er satt opp med pynt, og han bruker sminke. Kiku jobber under dekke som en servitør, hennes kimono er feminin med lyse, varme farger med blomstermotiv. Når hun har på seg uniform og rustning tradisjonelt brukt av menn, fremhever hun sine feminine trekk og preferanser, for eksempel ved at samurai-rustningen hennes har lyse, varme farger med blomstermotiv, som kimonoen hennes.    

Kiku blir kalt for gutt, bror og mann i sammenhenger hvor hun befinner seg i en gruppe. Hun og broren Izo blir kalt for brødre, mens hennes plass i Akazaya Nine, som ellers består av bare menn, gjør henne til en av mennene. Kiku refererer til seg selv som en samurai når hun bruker japanske første persons pronomenet «sessha». Viz, som står bak den offisielle oversettelsen på engelsk, har valgt en kjønnsnøytral tilnærming til ordet, som er «this one», eller denne (samuraien/personen) på norsk. Kiku refererer også til seg selv som kvinne i flere tilfeller.  

6_one_piece_okiku.jpg

Luffy står sammen med medlemmer av Akazaya Nine, de gjør seg klar til å frigjøre fangene. Kiku har lenge vært under et alias som servitør, men bærer nå sin gjenkjennelige maske. Bildet er hentet fra One Piece nr. 94, kapittel 948. 

Språk   

Språket i utgavene fra 1990-tallet og begynnelsen av 2000, reflekterer datidens syn på kjønnsoverskridelser. Grunnet konservative holdninger i det japanske samfunnet, ser vi blant annet begrensninger for seksuell uttrykkelse i språket selv i nyere tider. Japan opprettholder de binære kjønnsrollene, det skilles derfor ikke mellom medfødt kjønn og kjønnsidentitet. Kiku er kjent i serien for å identifisere seg som kvinne og lesere vil gjerne beskrive henne som kvinne, men hun vil assosieres med fødekjønnet sitt i forskjellige tilfeller.    

Begrenset kunnskap om seksualitet og legning, og forståelse overfor seksuelle minoriteter, kan bidra til uheldig representasjon av skeivhet. Samtidig kan oppdiktede karakterer føre til gjenkjennelse hos skeive lesere når opplevelsene ligner på deres, selv når det kanskje ikke var intensjonen til forfatteren. En karakter som har vært i senter av diskusjon om kjønnsidentitet på sosiale medier er Yamato. 

7_one_piece_yamato.jpg

Yamato introduserer seg selv som Oden. Bilde hentet fra One Piece nr. 97, kapittel 984. 

Yamato er en karakter som har skapt kontrovers blant lesere og seere på grunn av kjønnsidentiteten. Språket kan oppleves som forvirrende til tider, siden Yamato refereres til som mann og kvinne vekselsvis både i og utenfor tegneserien. Yamato er født jente, men grunnet faren, Kaido, sitt ønske om en sønn, har Yamato fått oppdragelse som passer forventningene til en ung hersker og kriger. Han kler og oppfører seg maskulint, og kaller seg selv sønn av Kaido, ikke datter.  

Yamato kjempet lenge for farens aksept. Da Yamato bestemte seg for å følge i fotsporene til farens erkefiende, den nevnte folkehelten Oden Kozuki, begynte faren å straffe sønnen. En av straffene var å sitte fengslet sammen med krigere som hadde gjort opprør mot farens regime. Farens forsøk på å umenneskeliggjøre fangene og disiplinere Yamato fungerte ikke. Fangene finner motet til Yamato inspirerende, og støtter drømmen hans om å følge i fotsporene til Kozuki. Etter 20 år i fangenskap og flere mislykkede forsøk på å flykte, slår Yamato seg sammen med stråhattene og Akazaya Nine, for å frigjøre seg selv og hjemlandet fra farens tyranni.  

Forsterkning av positiv representasjon   

Hver seier i fortellingen feires med fest. Når stråhattene og krigerne lykkes med å kaste Kaido av tronen, er festligheter det neste på agendaen. De begynner med å ta et avslappende varmt bad i onsen, et offentlig badeanlegg knyttet til varme kilder, i forkant av festmåltidet. Yamato og Kikus foretrukne kjønnsidentiteter blir synligjort og respektert av stråhattene som inkluderer dem i festlighetene. Det gjør tegneseriepanelene i kapittel 1052, utgave 104, hvor de nyter et varmt bad i onsen: Yamato sammen med mennene og Kiku med damene. 

Adapsjon og utbredelse   

I skrivende stund, oktober i 2024, består One Piece av 108 utgaver som utgjør til sammen over 1000 kapitler. Nye kapitler publiseres nesten ukentlig på den digitale plattformen Manga Plus av Shueisha. I 1999 fikk One Piece en animasjonsserieadapsjon som pågår fremdeles i 2024. Siden 2000 har One Piece blitt adaptert i videospillformat. Om lag 60 videospill har blitt laget for forskjellige videospillkonsoller og digitale plattformer, hvorav mesteparten er skapt av Bandai Namco Entertainment. I 2023 ble den første realfilmadapsjonen av originalverket produsert av Kaji Productions og Shueisha, utgitt av Netflix. One Piece er oversatt til flere språk og finnes på bokhyllene i diverse land og regioner i Asia, Europa og Nord-Amerika. 

8_one_piece_toei_animation.png

Toei Animation står bak animasjonsadapsjonen av One Piece serien. Her fremvises One Piece i katalogen på nettsiden deres, ONE PIECE - Toei Animation (toei-animation.com).