Vi som føler annerledes

Tittelbladet til Vi som føler annerledes. Foto: Nasjonalbiblioteket.
Tittelbladet til Vi som føler annerledes. Foto: Nasjonalbiblioteket.

I 1957 ga Øivind Eckhoff (1916-2001) ut boken Vi som føler annerledes – homoseksualiteten og samfunnet under pseudonymet Finn Grodal. Boken var den første norske sakprosaboken som ble utgitt om homofili, og henvendte seg både til allmennheten, fagpersoner og homofile selv, selv om det kanskje var i den sistnevnte gruppen at boken ble mest lagt merke til. Øivind Eckhoff skrev selv i forordet at "[b]oka er ikke beregnet på noen spesiell, begrenset lesekrets. Den henvender seg ikke bare til den heteroseksuelle almenheten, men også til de homoseksuelle selv; ikke bare til akademikere, men til enhver som eier intellektuell nysgjerrighet overfor menneskesinnet; ikke bare til legefolk, men også – i noen grad – til de sakkyndige på området: psykiatere, nerveleger, psykoanalytikere og psykologer" (Grodal 1957:16).

I motsetning til den faglitteraturen Eckhoff var inspirert av (blant annet den danske Hvorfor er de sådan - En studie over homosexualitetens problemer, redigert av Jarl Wagner Smitt, og The Homosexual in America. A subjective Approach av D.W.Cory) representerte Vi som føler annerledes synet til en som selv identifiserte seg som homoseksuell. Grodal skrev at "det [er] etter min mening i høy grad ønskelig at problemene omkring homoseksualiteten for en gangs skyld blir belyst også fra den homoseksuelles egen synsvinkel" (1957:18). Mange skeive som leste boken da den kom ut uttrykte at de satte veldig stor pris på at "en av deres egne" talte deres sak, og flere skrev personlige brev til "Finn Grodal" i ettertid. Disse brevene mente Eckhoff ga et unikt innblikk i homofiles liv, og han fikk etterhvert ideen om å gi ut en brevsamling i et bokformat. I 1958 organiserte han derfor et manuskript under tittelen De tause taler ut.  Manuskriptet ble dessverre aldri publisert, men kopier av manuskriptet ligger arkivert hos Skeivt arkiv.

Vi som føler annerledes ble trykket opp i 4000 eksemplarer i Skandinavia, og til tross for at det var lite offentlig oppmerksomhet rundt boken ble alle eksemplarene solgt i løpet av 10 år. Boken omfattet mange ulike temaer, og balanserte mellom å formidle datidens forskning på en lett tilgjengelig måte, å beskrive homofile og deres livssituasjon og å gi råd til både homofile selv og andre grupper i samfunnet. Boken konkluderer med "7 særskilte appeller" til spesifikke grupper som Eckhoff mente kunne ha nytte av spesialisert informasjon og råd.

vi_som_foler_annerledes_appeller.jpg.png

Finn Grodal oppfordret blant annet foreldre til å “vis[e] ublandet velvilje overfor alle [sønnens] venner  - også mot dem som [de] aner er av hans eget slag - og prøv ikke på noen måte å legge hindringer i veien for hans samvær med dem; tvert imot!” (s.276)
Finn Grodal oppfordret blant annet foreldre til å “vis[e] ublandet velvilje overfor alle [sønnens] venner - også mot dem som [de] aner er av hans eget slag - og prøv ikke på noen måte å legge hindringer i veien for hans samvær med dem; tvert imot!” (s.276)

Boken gjorde på mange måter et nytt begrepsapparat om homoseksualitet mer tilgjengelig, og var også viktig for å implementere bruken av begrepene ”homofil” og ”bifil” i diskursen rundt homoseksualitet på slutten av 50-tallet. Boken var også en av de første til å nevne ”lesbisk” som en betegnelse på kvinnelige homofile i norsk sammenheng.

Eckhoff hadde, sammen med samboeren Arne Heli, vært viktig i DNF-48 helt fra oppstarten, og støttet i boken opp under organisasjonens respektabilitetspolitikk. Blant annet skriver Grodal at "vi inverterte er som vi er, ganske enkelt fordi vi ikke kan være annerledes. Og vi har så visst ikke bedt om å bli homofile!" (1957,23). Denne synsvinkelen er på linje med den generelle appellen om at allmennheten skulle "tolerere" de homofile som en minoritet som ikke hadde "skyld" i sin seksuelle identitet. Grodal skriver også at "[f]or den homofile som ikke lever i et fast forhold – og det gjør jo bare de færreste – er det avgjort en fordel at hans seksuelle appetitt ikke er unødig stor. (...) Fristelsen til uhemmet promiskuitet, med minimal kresenhet i valg av partnere, bør ikke bli for sterk" (1957,206-207). Det å å ta avstand fra "overdreven seksuell adferd" var en strategi DNF-48 lenge fulgte, og det var også en del av fundamentet til diskresjonskulturen innad i organisasjonen.

Vi som føler annerledes er definitivt farget av sin tid, og kan virke utdatert for ettertidens lesere. Særlig kapittelet ”Forebyggelse av homofili” og beskrivelsene av at en indre kamp med selvaksept er universell for alle homofile har møtt kritikk i ettertid.

tilvisomfolerannerledes.png

Noen av faktorene Grodal presenterte som mulig relatert til utvikling av homofili (1957:92)
Noen av faktorene Grodal presenterte som mulig relatert til utvikling av homofili (1957:92)

Gerd Brantenberg, en annen framtredende skeiv forfatter,  gjorde også narr av Grodals framstilling av årsaksforklaringer i sin debutroman ”Opp alle jordens homofile” fra 1973. Likevel er Finn Grodals bok svært viktig for å forstå den det historiske øyeblikket på slutten av 50-tallet, og datidens rådende diskurs. Vi som føler annerledes representerer også på mange måter starten på norsk homoforskning, og er en viktig tidlig kilde for å forstå utviklingen av det akademiske feltet. Også i populærkulturen har boken satt spor, for eksempel ved å inspirere teaterforestillingen Vi som føler annleis som ble satt opp på Det Norske Teatret i 2015.

Kilder

Lindstad, Siri. 2007. "Viktig homo-bok fyller femti". Kilden: Informasjonssenter for kjønnsforskning. Lest 23.01.2015.

Grodal, Finn. 1957. Vi som føler annerledes- homoseksualiteten og samfunnet. Oslo: Aschehoug.